Juleminner en desembermorgen

Å våkne første gang vekkerklokka ringer fordi man vet at det er noe spesielt, ligge og dra seg under varm dundyne før man strekker seg etter det gulvarme nattbordslyset og ser at ute er det varmt vinterlys fra gatelykter som lyser opp snøen. Jeg står opp, setter på vannkokeren, tenner lysene i vinduet og lager meg frokost. Også åpner jeg luka. :) LUKA. Kalenderluka. Gjennom hele livet mitt har kalenderen hatt en utrolig stor betydning. Hele desember dreide seg om kalender. Hele november dreide seg om å lage kalender. Det hendte jeg snikspiste av sjokoladene frem i tid. Uff, flaut å tenke på, men sånn var mitt barnehjerte. :P Spiste aldri opp HELE, da. Det var alltid en liten knert igjen, tilfelle noen skulle sjekke. Men det gjorde livet så lyst og lett hele desember. En grunn til å stå opp og kose seg. Husker også hvordan lærerinnen min Anbjørg leste "Julemysteriet" av Jostein Gaarder til gløden av stearinlys og knaskingen fra 26 barnemunner fulle av pepperkake og mandariner. Og skive med sylte og sennep. ... :) Min lykkelige, lykkelige barndom.

Men i dag satt jeg der alene i mimrelysgløden, koste meg med kaffen og kjente at ja - jeg er voksen, men barnet i meg er så intakt, intakt - halleluja. Hallejula. Ingen måned er bedre, ingenting slår gleden over å skulle tilbringe dager hjemme hos mams og paps, søsken, god mat og lys og varme og peis og venner. Deilige jula.