Bondetuppa

Jeg er blitt bondetuppe. 
Helt sant. 

Søndag sto jeg opp ved hanegal. Med femten salinas i en rosa benditboks satt jeg i baksetet til Joakim og inntok frokosten. 20 minutter senere og vi skritter inn på Bolstad, Mimse, Lisol, Jo, Mortis og jeg. 32 hester stampet i stallene og med fôr under armen og armen i bind, så satte jeg til det annet kinn - og toogtredve hester slepes ut i paddock og på beite. 

Ok - jeg har hatet hester. Ikke et sterkt h

at, men et undøvendighetshat. Altså, hva er vitsen med hest? Hva er vitsen med å møkke og strigle og mate og raspe en skitten, siklete, snørremaskin som bare dytter til deg med mulen og går i ring når den ikke skal? Ja, nettopp. Jeg har altså ikke likt hester. 

Men det har tydeligvis skjedd noe. 

Jeg tok på grimer, leietau, snakket med hesten, klødde den i stjerna (ehm, den foran) og tuslet med den ut til riktig paddock. Jeg kaffepauset

 meg glugg ihjel sammen med de 4 andre i helgens stallgjeng og tok en salig tørn på møkkejobben etterpå. 32 stallbokser med kilovis av avføring og klumperr, og ikke én gang plaget det meg. Vi fliset og jobbet og svettet og sjaua og jeg gikk og fryda meg tvers igjennom. Jeg var stalljente, jeg gikk i bukse med altfor høyt liv, møkkete ridestøvler, hettegenser rundt livet, og hestehale.

Jeg ELSKET det. 

Hva skjer?! :U

Forresten: