Toget i rute

De fleste sukker høylydt når man sier at det var togstans. Stakkars deg - åh så kjedelig. Toget er aldri i rute det. Det der skjer hele tiden. NSB assa. 

Jeg har tatt toget hver dag i halvannen måned ca, og igår er faktisk første gang toget har stoppet underveis. Ok, har opplevd mindre forsinkelser, men altså ingen fulle stans. I går stoppet vi (legg merke til hvordan toget, jeg og alle ombord har blitt et "vi", det var oss mot røkla) på Lysaker for å slippe av og på passasjerer. Og her ble vi. Strømstans til Sandvika, sa togførerdamen og la til at hun ikke visste mer, at hun ikke kom igjennom på telefonen, at de der inne tydeligvis ikke prioriterte å gi henne beskjed om hva som skjedde, at det var NSB sin feil, gjentar; ENN ESS BE sin feil, ikke toget, ikke togfører, ikke togkonduktører, at hun gikk tur med hunden i dag tidlig, at bestefar døde i forrige uke og at mannen hadde lovet å lage middag idag. Ja, det ble ganske personlig enveissamtale. Fnising fra oss på toget. (Før dere spør: hun sa ikke det om hunden, bestefaren og mannen, men det kunne passet inn.)

Jeg leste ut boken min, myste mot solen og lo litt av folkene som beinet opp trappa, heseblesende lykkelig over at de rakk toget. Haha. Så satt de der da, til togførerdamen igjen opplyste om hvor dårlig NSB var på å ta telefonen.

Denne historien har egentlig ikke noen morsom ende (det endte bare med at jeg gikk rundt på Lysaker, ble liksom-venn med de andre forulempede og fant til slutt bussen min som jeg sov på hele veien til Drammen), derfor må jeg heller bare fortelle om røykedamen med de store leppene på toget fra Ski til Oslo. Hun satt alene på 2-ern over gangen for meg, i sine leopardmønstrete tights og ettervekst (etterveksten var ikke leopardmønstret). Hun skravlet i telefonen da jeg kom på toget og tross den hese stemmen hadde hun ikke problem med å overdøve støyet på toget. Da hun hadde lagt på tok det ikke lange stunden før telefonen hennes ringte igjen. Hun løfter den opp og jeg skvetter til da hun brøler "JAA?! Hva er det NÅ DA!?" ... den andre personen sier tydeligvis noe og Leppa svarer like høyt "NEI, jeg er ikke sur, jeg blir bare så j*****g forbanna når telefonen ringer hele tida!" ... "Ja, greit. Ha det fint på vakt, da. Håper alle pasientene dine får diaré." *klikk*

Jeg og mannen i dress vedsiden av meg fniste i kor.