Friday, April 24, 2009

Toget i rute

De fleste sukker høylydt når man sier at det var togstans. Stakkars deg - åh så kjedelig. Toget er aldri i rute det. Det der skjer hele tiden. NSB assa. 
Jeg har tatt toget hver dag i halvannen måned ca, og igår er faktisk første gang toget har stoppet underveis. Ok, har opplevd mindre forsinkelser, men altså ingen fulle stans. I går stoppet vi (legg merke til hvordan toget, jeg og alle ombord har blitt et "vi", det var oss mot røkla) på Lysaker for å slippe av og på passasjerer. Og her ble vi. Strømstans til Sandvika, sa togførerdamen og la til at hun ikke visste mer, at hun ikke kom igjennom på telefonen, at de der inne tydeligvis ikke prioriterte å gi henne beskjed om hva som skjedde, at det var NSB sin feil, gjentar; ENN ESS BE sin feil, ikke toget, ikke togfører, ikke togkonduktører, at hun gikk tur med hunden i dag tidlig, at bestefar døde i forrige uke og at mannen hadde lovet å lage middag idag. Ja, det ble ganske personlig enveissamtale. Fnising fra oss på toget. (Før dere spør: hun sa ikke det om hunden, bestefaren og mannen, men det kunne passet inn.)

Jeg leste ut boken min, myste mot solen og lo litt av folkene som beinet opp trappa, heseblesende lykkelig over at de rakk toget. Haha. Så satt de der da, til togførerdamen igjen opplyste om hvor dårlig NSB var på å ta telefonen.

Denne historien har egentlig ikke noen morsom ende (det endte bare med at jeg gikk rundt på Lysaker, ble liksom-venn med de andre forulempede og fant til slutt bussen min som jeg sov på hele veien til Drammen), derfor må jeg heller bare fortelle om røykedamen med de store leppene på toget fra Ski til Oslo. Hun satt alene på 2-ern over gangen for meg, i sine leopardmønstrete tights og ettervekst (etterveksten var ikke leopardmønstret). Hun skravlet i telefonen da jeg kom på toget og tross den hese stemmen hadde hun ikke problem med å overdøve støyet på toget. Da hun hadde lagt på tok det ikke lange stunden før telefonen hennes ringte igjen. Hun løfter den opp og jeg skvetter til da hun brøler "JAA?! Hva er det NÅ DA!?" ... den andre personen sier tydeligvis noe og Leppa svarer like høyt "NEI, jeg er ikke sur, jeg blir bare så j*****g forbanna når telefonen ringer hele tida!" ... "Ja, greit. Ha det fint på vakt, da. Håper alle pasientene dine får diaré." *klikk*


Jeg og mannen i dress vedsiden av meg fniste i kor.

4 comments:

  1. Ingen morsom ende på historien?? Haha, jeg ler vaffal :)

    Takk for alt du legger ut Mette, jeg går innpå hver dag og det er et lyspunkt i dagene mine for tiden!

    Var så kosli mld jeg fikk her om dagen, har tenkt på den ofte. Og det du skrev om at Gud er med meg gjennom alt og at Han styrker meg... det er lett å glemme noen ganger men du minte meg på det så - TAKK! Love you!

    ReplyDelete
  2. *Thumbs up* Humret meg gjennom hele hendelsen.Utrolig bra skrevet og observert .;)Flott og underholdende blogg foressten.Ha ei god helg!:)

    ReplyDelete
  3. Herlig lesing! Digger bildet, Mette!

    ReplyDelete
  4. Haha! Samtaler på toget er gøy! Her om dagen overhørte jeg følgende:

    Tvilsomm mann: *stirrer lenge på en mann som sitter på andre siden av gangen* Duuuh... Duh har mange penner duh!!
    Mann med silkeskjerf i halsen og mange penner: Hva behager?
    Mr Tvilsom: DUH HAR MANGE PENNER!
    Silkeskjerf: Jo ja... jeg har jo alltid en penn på meg. *drar stolt frem et par penner til fra jakkelommen*
    Mr Tvilsom: *stirrer*
    Silkeskjerf: Du...du kan godt få denne.
    Mr Tvilsom: Jah... jeg glemte min i dag.
    Silkeskjerf: Den er en ekte "pilot-penn." De er importet. Lages kun i Kina, men de blir importert. *peker stolt på et lite merke på pennen* Jeg har nå brukt disse pennene i tyve år tror jeg. Fåes kun kjøpt i kristiansand i Norge.

    Samtalen fortsetter med at pilot er topp og kjempebra osv. Mr Tvilsom sier ikke no mer....

    Jeg var ikke den eneste som måtte holde meg tror jeg...

    ReplyDelete

I do love comments,
so thanks and thanks again (: