Jeg har lenge hatt en yndlingslampe. Jeg elsket den lampen. Kjøpte den for ... tja - 4-5 år siden?
Må ha vært noe sånt. Lampen det er snakk om er av typen "rispapir" fra IKEA. Den er oransj og krøllete, fryktelig stygg og
jeg elsker den. Elsket. :/
Lampen har altså vært fast ved sengekanten i over 4 år, fast leselampe. Grunnen til at jeg elsket denne lampen så høyt var fordi den gir verdens beste lys. Den gløder så fantastisk, den gjør hele rommet nydelig, varmt og komfortabelt. Jeg elsker oransj lys. Men etter diverse flytterunder har selvfølglig rispapiret tatt sin skade av det. Jeg prøvde å være forsiktig, men med et rom som er mindre enn meg selv så var det ikke så lett å snu seg uten å rifte opp lampen. Men PYTT PYTT - hvem bryr seg vel om en rift? Lampen glødet jo like fint! Ingen fare skjedd, riften ble vendt inn mot skapet og alt var bare fryd og gammen. Men har du først sagt rift én gang, så kommer den tilbake. Og spesielt med tanke på at ledningen lå i strak givakt over gulvet, og jeg blir litt småøyd om morgenen.
Så i løpet av de siste par måneder har lampen hatt litt hard medfart igjen. Snabelen knakk. :/ Riften vokste rundt hele veien. Bena begynte å skjene, og balansen var ikke-eksisterende. Jeg tviholdt likevel på lampen - pæra var det jo ingenting i veien med!
Men så idag var jeg på IKEA. Og der har de jo mange fine ting.
Og dermed måtte lampen se sin ende:
.jpg)
.jpg)
